Bygg21s seks områder for leveransefasen 2017-2018

20. september var Bygg21s strategiske råd samlet for tredje gang. Rådet fikk presentert de seks hovedområdene som innsatsen skal spisses mot i en avsluttende leveransefase på to år.

Publisert torsdag 22. september 2016

De seks områdene er:

  • Effektive plan og byggesaker
  • Kunnskap om produktivitet og kostnadsutvikling
  • Bedre samspill og samhandling i prosjektene
  • Industrialisering av byggeprosessene
  • Kompetanse som konkurransefortrinn
  • Byggenes verdi for sluttbruker og omgivelsene –  skape bygg som fungerer for bruker

- Vi har definert seks områder som vi skal jobbe mot i en avgrenset periode på to år, og det er stor faglig enighet om de områdene vi velger å satse på, sier styreleder i Bygg21 og Kruse Smith, Sissel Leire.

Bransjedugnad

Bygg21 vil sette ned arbeidsgrupper for hvert av de seks områdene. Det er representanter fra næringen selv som skal gjøre denne jobben.

De seks områdene er forankret i Bygg21-strategien ”Sammen bygger vi framtiden” og Kommunal- og moderniseringsdepartementets mandat til Bygg21.

- Arbeidsgruppemodellen er et grep for å akselerere endringen innenfor disse seks områdene. Målet for arbeidet er 20% kostnadsreduksjon i 2020 og en næring som produserer bygg som er mer verdt for eier, bruker og samfunn, sier Bygg21-direktør Sverre Tiltnes.

Nåsituasjon, motivasjon og knytning til mandat

Strategisk råd arbeidet med å gå gjennom mandat, sammensetning og oppdrag for de seks gruppene.Under er en oversikt over Bygg21s forslag til innretning av arbeidet i gruppene, slik det ble forelagt Strategisk Råd før møtet. Protokoll fra møtet legges ut senere.

  1. Effektive plan- og byggesaker:

Nåsituasjon

- Forskjellen mellom rask og langdryg saksbehandling av reguleringsforslag er uforklarlig stor.

- Norge har svært mange ikke-realiserbare planer. Årsaker og konsekvenser er beskrevet i «Enkle grep – raskere fra behov til bygg». En ikke-realiserbar plan har kun mening der man/kommunen intet vil.

- Offentlige og private utviklere driver et dyrt og utmattende sjansespill i kommunenes planjungel med tilhørende omkamper, godt hjulpet av for mange dårlig forberedte lykkejegere.

- Byggesaksbehandling bør egentlig bare være sjekk av at søknaden er fullstendig og innenfor regler og bestemmelser, noe som er godt egnet for digital behandling.

Motivasjon - begrunnelse

Utbyggere og kommuner er gjensidig avhengig av hverandre. Det er offentlige og private investorer i bygg, anlegg og infrastruktur som realiserer kommunenes planer. Kommunenes og utbyggernes evne til å skape sammen er avgjørende for effektivitet i plan- og byggesaker. Samarbeid forutsetter tillit. På den ene siden må offentlige og private næringsaktører anerkjenne myndighetenes rolle og motiv, og møte disse med profesjonalitet og respekt. På den andre siden må myndighetene anerkjenne kapitalens betydning og vilkår. Godt samarbeid gir gode resultater.

Alle aktører har behov for å delta og påvirke sluttresultatet. Det er legitimt og forståelig at disse først og fremst er opptatt av egne interesser og muligheter til å påvirke prosessen i sin retning. Derfor er det viktig at kommunene og næringen klarer å skape balanserte planer og løsninger sammen.

 Gode planer er tydelige, men også fleksible, slik at de fungerer godt over tid. For mange plansaker detaljeres for mye på et for tidlig stadium. Til slutt kan ikke planvedtaket gjennomføres som følge av endringer i rammebetingelser og marked over tid.

Potensialet for å redusere utbyggers og kommunens tidsbruk, kostnader og risiko er stort. Utbyggere og kommunen har stor felles interesse i å sørge for at plan- og utbyggingsavtaleprosessen har en omforent strategi, som tar sikte på medvirkning og konstruktivt samarbeid mellom utbygger, kommunen og berørte parter. «Enkle grep – raskere fra plan til bygg» foreslår å ta ut effekten av å organisere planarbeidet som felles prosjekt. 

Knytning til mandat

- Foreslå mulige løsninger for utfordringer som ligger i grensesnittet mellom det offentlige og næringen

- Være pådriver for forbedringsprosesser i byggesektoren, med særlig fokus på digitalisering, innovasjon og anvendelse av dette i praksis

- Løse viktige utfordringer knyttet til samhandling i hele verdikjeden

        2.Kunnskap om produktivitet og kostnadsutvikling:

 Nåsituasjon

Dagens produktivitetstall fra SSB viser kun fragmenter av helheten, og kan ikke brukes for å måle effekten av målrettet utviklingsarbeid (Sintef -13). Statistikken gjenspeiler ikke kvalitetsforbedringer eller bruk av prefabrikasjon i fabrikk. Dermed gir ikke statistikken et godt nok grunnlag for forbedringsarbeid eller benchmarking. Virksomheter og prosjekter bruker betydelige ressurser på å måle egen utvikling. Store variasjoner i metoder for måling hindrer muligheten for å sammenligne målingene.

SSB er eneste leverandør av statistikk utviklet på grunnlag av generelle data. Arealstatistikk utarbeider statistikk basert på spesifikke data. Bygganalyse, Prognosesenteret, Byggfakta med flere selger analyser på et utvalg av tilgjengelige data.

Constructing Excellence, UK, har siden 1998 vært en pådriver for årlig rapportering av næringens evne til å levere med kundetilfredshet 8-10. Det vil si å levere på tid, kost eller bedre, og ut fra verdiskapning pr. ansatt og flere andre parametere. Bygg21 er tilbudt bruk av modellen, men det har vist seg uhensiktsmessig fordi den både er gammel og dyr.

Motivasjon - begrunnelse

Effekten av næringens og myndighetenes forbedringsarbeid står i fare for å bli vilkårlig fordi verken bransjen eller myndighetene har et omforent bilde av næringens produktivitets- og kostnadsutvikling. Verken SSB eller næringen utarbeider kunnskapsbaserte rapporter som beskriver utvikling og status på en gjenkjennelig måte. Derfor er det også vanskelig å sette et felles ambisjonsnivå og utvikle strategier i henhold til det.

Kunnskap om produktivitet og lønnsomhet er avgjørende for å drive en fornuftig og nødvendig forretningsutvikling i virksomhetene.

Knytning til mandat

- Legge fram en anbefalt metode for måling av produktivitetsutvikling på virksomhetsnivå og allmenngjøring av denne.

- Etablere en ordning for måling av kundetilfredshet, kostnadsutvikling og feil i leveranser, og allmenngjøring av denne.

- Legge til rette for at byggenæringen bedre kan dokumentere og løse utfordringer innenfor produktivitetsutvikling og kostnadsutvikling.

- Være pådriver for å skape en felles bransjekultur for kontinuerlige forbedringsprosesser.

           3. Bedre samspill og samhandling i prosjektene:

Nåsituasjon

Totalentreprisen er en dominerende kontraktsmodell i dagens marked. Slik den blir praktisert, preges prosjektgjennomføringen for ofte av utilstrekkelig samhandling. Ulike aktører og ledd i verdikjeden fremhever på forespørsel at samspillsmodeller er å foretrekke, og at resultat og kvalitet har blitt bedre gjennom denne formen for organisering. Stadig flere byggherrer, entreprenører og rådgivere bruker Lean, Beste verdi tilnærming, Offentlig og privat samarbeid, og beslektete modeller og metoder som stimulerer økt samhandling. Men disse har fremdeles liten utbredelse. Der de brukes, gir de heller ikke alltid de forventete resultatene.   

«De minst effektive byggeprosjektene er dobbelt så dyre som de mest effektive. Dårlig ledelse er hovedårsaken.» Det var et av hovedfunnene i SINTEFs sammenlignende studie av 122 forholdsvis like boligblokkprosjekter 2007. Andre rapporter bekrefter ledelsesutfordringer i alle faser av prosjektet, så som planlegging, bestilling og produksjon.

Manglende presisjon i planlegging og dokumentasjon, uklare roller og ansvarsområder som følge av dårlig samspill, ofte kombinert med store språk- og kulturforskjeller, fører til misforståelser, tapte kvaliteter og løsninger, lav produktivitet og økte kostnader. Dette gir dårlig inntjening i alle ledd (se «Industrialisering av byggeprosessene»).

Motivasjon – begrunnelse

Byggenes verdi for investor, bruker og omgivelser skapes av alle prosjektets bidragsytere, gitt at de slipper til med sine forslag og løsninger i rett tid. Investoren, bestilleren og entreprenøren har et spesielt ansvar for å utvikle god samhandling gjennom hele prosjektet.

Norsk byggenæring har historisk sett vært tillitsbasert. Etter finanskrisen 2009 er denne tilliten blitt utfordret. God samhandling mellom selvstendige og kyndige aktører er i for stor grad erstattet av uforutsigbarhet, interessemotsetninger og konflikter. Det stiller større krav til prosjektenes ledere når de, innenfor svært korte frister, skal skape den nødvendige tillit og samhandling både i prosjekteringen og på byggeplassen.

Kunnskapsbaserte funksjons- og prosesskrav og Lean fremmer erfaringsmessig godt samspill og god samhandling (TEK, BREEAM-NOR med flere).

Ved å analysere både eksisterende og nye kontraktstandarder og gjennomføringsmodeller vil byggebransjen bli mer oppmerksom på hva som fremmer samhandling. Det bidrar til bedre resultater og lavere byggekostnader.

Knytning til mandat

- Arbeide for å utvikle samspill innad i byggenæringen og i prosjekter, og bidra til at næringen skal kunne løse viktige utfordringer knyttet til samhandling i hele verdikjeden.

        4. Industrialisering av byggeprosessene:

Nåsituasjon

Bransjen kjennetegnes i dag av for liten grad av standardisering og gjenbruk av løsninger, verktøy og prosesser. Standardisering og kreativitet blir av og til omtalt som motsetninger. Normalt hindres og passiviseres imidlertid innovasjon av utydelige holdepunkter og mål.

Det har vært gjennomført flere digitaliseringsinitiativ i BAE-næringen de siste årene. Utfordringen vi ser, er at mange av digitaliseringsaktivitetene som berører byggenæringen, er for dårlig koordinert og preget av silotenkning.

Det er fortsatt mye manuelt arbeid knyttet til planlegging, produktidentifikasjon, bestillinger, varemottak, fakturakontroll og dokumentasjon i prosjektene, noe som bl.a. fører til mange feil og unødvendig høye transaksjonskostnader. Samtidig er det et betydelig innslag av feilbestillinger, feilleveranser og leveranser som kommer for sent (20 %). Det gjøres en del innenfor området, men det er fragmentert og kommer i dag ikke bransjen som helhet til gode – utviklingen går for sent.

Særnorske regler og standarder hindrer flyt av varer og løsninger på tvers av landegrensene. En stor del av næringen har en nordisk knytning. Manglende harmonisering fordyrer og hindrer eksport av norske produkter. OBOS sitt ønske om å anvende svensk boligkonsept med 20 % lavere kostnader, hindres i dag av regelverket.

Motivasjon – begrunnelse

Boligprodusentene har kommet langt i å tenke industrielt og standardisert, men den øvrige delen av

byggenæringens prosjekter er i alt for liten grad industrialisert og digitalisert, både når det gjelder planlegging og gjennomføring.

Digitalisering av byggenæringen har fått økt oppmerksomhet de siste årene. St.meld. 28 (2011-2012), «Gode bygg for eit betre samfunn» med etterfølgende ByggNett- og Bygg21-strategier understreker nødvendigheten og viktigheten av at også norsk byggenæring tar et digitalt sprang for å møte morgendagens utfordringer. Gode digitale løsninger vil også legge et bedre grunnlag for industrialisering.

Flere påpeker at vellykket industrialisering krever betydelig større grad av standardisering enn det som er vanlig i dag. Mange gjør ikke nødvendige endringer fordi de mangler kompetanse, dokumentasjon og gode referanser. Kultur og ledelse i det enkelte selskap spiller også inn.

Mer presise industrielle spesifikasjoner vil redusere risiko for at «tilsvarende» løsninger viser seg å være dårligere enn bestilt. Noe av utfordringen er også knyttet til at det er mange ledd i verdikjeden. Mulige forenklinger her vil kunne øke treffsikkerhet og kvalitet, og redusere kostnad.

Knytning til mandat

«Bygg21 skal medvirke til at næringen realiserer sitt potensial ved å prioritere, motivere og utfordre, samordne og stimulere næringen til å bli mer kunnskapsbasert og effektiv.» 

        5. Kompetanse som konkurranse fortrinn

Nåsituasjon

Det er i dag et betydelig antall fagarbeidere i byggebransjen som man ikke kjenner kompetansen til.

Behovet for nye fagarbeidere fremover er antatt å være stort. SSB har anslått at behovet er ca. 100 000 nye fagarbeidere innen 2030. Bransjenvil fortsatt være avhengige av å ta inn «utenlandske» fagarbeidere som man sjelden kjenner kompetansen til. Dette ville f.eks. vært helt utenkelig i helsesektoren fordi konsekvensene ved feil her er for store.

I 2014 bevilget Regjeringen 114 millioner kroner til et yrkesfagløft for å bedre kvaliteten på utdanningen og øke antallet elever og lærlinger som gjennomfører den – uten at dette så langt har gitt ønsket effekt/resultater.

Bransjens vilje til å ta inn lærlinger har samtidig blitt mindre. I 2015 sto 25 % av elevene innen bygg- og anleggsfag uten relevant læreplass. 

De foreslåtte endringene i Byggherreforskriften er i sommer utsatt på ubestemt tid etter innspill fra bl.a.  BNL. Begrunnelsen er at de foreslåtte endringene ikke var godt nok gjennomarbeidet og tilpasset. BNL har tatt mål av seg til å komme med nye forslag i høst.

Motivasjon – begrunnelse

Det er antatt at fagarbeidere uten kjent kunnskap vil utgjøre ca. 2/3 av det totale antallet fagarbeidere i løpet av de nærmeste årene, om det ikke skjer et kraftig yrkesfaglig utdanningsløft. Denne utviklingen kan føre til ytterligere fremvekst av useriøse aktører, dårligere kvalitet i prosjektene og redusert rekruttering til bransjen. Det er allerede mindre søkning til yrkesfag på videregående skoler, og frafallet er stort, noe som på sikt vil skape et enda større gap mellom kjent og ukjent kompetanse i bransjen.

Bygg- og eiendomsnæringen er avhengig av arbeidskraft med god og relevant kompetanse (kunnskap, ferdigheter og holdninger). Dette krever både et system for verifikasjon/dokumentasjon av rett kompetanse for utenlandsk arbeidskraft, og et utdanningssystem som er så attraktivt for elever, lærlinger og studenter, at det sikrer næringen god tilgang på kompetent og motivert arbeidskraft. Innholdet i utdanningen på alle nivå må holde høy kvalitet og være kunnskapsbasert og relevant for næringen. Kompetanse må være etterprøvbar og verdsettes i alle deler av verdikjeden.

Nederlandsk forskning knyttet til Best Value Approach viser at valg av beste kompetanse for oppgaven, også representerer laveste pris/kostnad.

Flere aktører tar til orde for at utviklingen i eget selskap har vært positiv bl.a. på grunn av en økende andel av egne fagarbeidere, noe som underbygger at det er riktig å få til et løft i hele bransjen.

Knytning til mandat

-  «Seriøsitet og kompetanse i strategien: ’Sammen bygger vi fremtiden’. Det gir ikke mening å effektivisere en useriøs næring.»

- Helhetlig tenkning rundt satsing på økt kompetanse, kunnskapsspredning og gjennomføringsevne i hele næringen.

        6. Byggenes verdi for sluttbruker og omgivelsene:

Nåsituasjon

Det er for få som har brukeren i fokus når nye bygg skal planlegges og bygges.

Omlegging til et grønt skifte er nødvendig innenfor alle næringer dersom Norge skal oppnå nasjonale og internasjonale klimaforpliktelser. Nasjonale og internasjonale investorer etterspør i økende grad uavhengig sertifisering etter BREEAM-NOR og lignende. Leietakere og boligkjøpere vil i økende grad etterspørre grønne bygg, om enn ut fra et lavt nivå i dag.

Detaljerte krav fra myndighetene har skapt en tvangstrøye som hindrer næringens kreativitet og ansvar. Samtidig har vi et overdimensjonert kontrollregime som ikke nødvendigvis fører til bedre bygg. I dag brukes kreativiteten i tilbudsfasen til å finne billigere og som regel dårligere løsninger. Dette går utover sluttbruker.

Motivasjon – begrunnelse

Den kvadratmeter som ikke blir bygd, er både billigst og mest miljøvennlig. Norge har stort bygningsareal pr. innbygger. Arealet er ikke alltid tilpasset brukerens behov. Det ligger et potensial for kostnadsreduksjoner i mer funksjonelle og effektive arealer, med rett kvalitet.

Kunnskapen om betalingsvilje knyttet til funksjon og kvalitet er lav og preget av skjønn, uavhengig av om det er sluttbruker eller samfunn som skal betale regningen. Det er for lite oppmerksomhet om kost/nytte over tid.

Totalkosten for ansatte i en virksomhet utgjør ca. 90 % av virksomhetens operative kost, inkludert lønn og tilleggsytelser. Det vil si at selv små forbedringer i produktivitet vil ha stor effekt på forbedring av det operative resultatet. I Norge bruker vi ca. 90 % av tiden innendørs. Dårlig inneklima kan utløse sykefravær og astma/allergi. Det er risiko for at suboptimale energikrav har gitt dårligere bygg.

Oppmerksomheten om bygg og eiendom er økende i det forestående «grønne skiftet», men fortsatt relativt lav. Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom har utviklet rapporten «Eiendomssektorens veikart mot 2050», som klargjør hvilke endringer det grønne skiftet vil betinge. Det er behov for å utrede incentiver som kan bidra til å dekke omleggingskost til det grønne skiftet beskrevet i «Eiendomssektorens veikart mot 2050».

Knytning til mandat

«Bygg21 skal legge til rette for at byggenæringen bedre kan løse utfordringer innenfor bærekraft, produktivitet og kostnadsutvikling.»