OBOS-konferanse med temperatur og mening

Hvor viktig er arkitekten når byen skal vokse, og er det motsetning mellom god arkitektur og boliger folk har råd til, spurte OBOS under den årlige boligkonferansen, tirsdag 30.august.

Publisert fredag 2. september 2016

Salen var tettpakket av engasjerte bransjefolk og scenen var befolket av sentrale aktører med et bredt spekter av meninger. Spørsmålene som ble diskutert er spørsmål som står sentrale også for Bygg21 som samarbeidsprosjekt: hva skal til for å skape en produktiv og effektiv næring som leverer bærekraftige bygg av høy kvalitet?

Konsernsjef i OBOS Daniel Kjørberg Siraj var vert for konferansen og NRKs programleder Anne Lindmo var konferansier.

Are Kalvø innledet med å kåsere om hvordan det norske bosettingsmønsteret er preget av sosial angst i tospann med et ønske om å bo sentralt.

Konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj fortalte forsamlingen at OBOS er opptatt av å ikke leve i sin egen boble, men få frem meningsbrytninger, og at de med denne konferansen ønsket å sette fokus på arkitektur.  For å løfte blikket litt utover landegrensene hadde de invitert arkitekt Dorthe Mandrup fra Danmark til å holde et lengre innlegg om sine prosjekter og tanker rundt arkitektur, i tillegg til at Arkitekturhøgskolen i Oslos rektor Ole Gustavsen snakket om samarbeidet høgskolen har med OBOS.

Fem krav til kommunene

Fra Kommunal- og Moderniseringsdepartementet deltok statssekretær Per-Willy Amundsen. Han snakket om hva som skal til for å utvikle levende og attraktive byer og la frem en rekke tiltak og forslag som skal gi gode rammevilkår for næringslivet, rask og effektiv saksbehandling, og styrket lokalt selvstyre. Samtidig skal det blir enklere og raskere å bygge små boliger som er innen rekkevidde for førstegangskjøpere.

 I tillegg kommer fem krav fra regjeringen til kommunene: De må rydde opp i gamle planer. De må prioritere boligprosjekter og forenkle lokalt regelverk. De må jakte på tidstyver – det er store lokale forskjeller i tidsbruk på byggesøknader. De må jobbe sammen med utbyggerne. Og de må ta i bruk digitale verktøy. Rådene ligger tett opp mot rådene i Bygg21-rapporten ”Enkle grep – raskere fra behov til bygg”, som ble levert Kommunal- og moderniseringsdepartementet før sommeren.

Byplanen var den usynlige hånden

Erling Dokk Holm, dekan ved Markedshøgskolen, stilte spørsmålet om god arkitektur er mulig uten en byplan. Han mente det er et grunnleggende problem er at det er en konflikt mellom byplanideer og arkitektidealer.

- I Oslos villastrøk foregår det en fortetting der man bygger smale hus tett i tett, med en stripe gress og tuja rundt, det stenger både lys og naboer ute, sa Dokk Holm. - Den gode byplanen legger et slør over dårlig arkitektur, og dekker de grunnleggende behov for samfunnet. Hvis vi klarer å lage gode halvoffentlige rom der man møter naboene, øker vi den sosiale kapitalen i samfunnet. De skaper møterom, trygghet og tilhørighet. 

Dokk Holm pekte videre på Kværnerbyen som et eksempel på vellykket tettbebyggelse. - Den blir bedre jo mer det bygges der. Et prosjekt hvor økt tetthet skaper økt kvalitet. Han avsluttet med å beskrive byplanen som den usynlige hånden: - Det er ikke boligmangel i Norge, det er bymangel.

God arkitektur trenger ikke være dyrt

Adm. dir. Baard Schumann i Selvaag Bolig startet sitt innlegg med å fortelle at han er arkitektenes beste venn fordi han ikke slipper dem løs. Han mente at arkitekter rammer å jobbe innenfor for at resultatet skal bli bra. - De må begynne innenfra og tegne gode boenheter og så jobbe seg utover, ikke se på tomten og tenke at de skal tegne et flott smykke, sa han.  Han mente at hvis man starter tidlig og jobber på lag, så trenger ikke god arkitektur å koste så mye. 

- Må åpne for at det gjøres feil

Grunnlegger av Snøhætta, Kjetil Trædal Thorsen mente at det er fullt mulig å drive boligutvikling med et eksperimentelt preg i Norge, hvis utbyggerne tør. - Det er for lite fokus på miljø og kostnader, sa han, og et kunstig skille mellom boligutvikling og byutvikling. Han fortalte at han ser på arkitektur som et verktøy som bidrar til forandring og oppfordret OBOS og Selvaag Bolig til å satse mer på forskning. – Man må åpne for at det gjøres feil. Hvis man alltid skal gjøre det samme, kommer vi aldri videre, mente han.

Ønske om dugnad

Etter innleggene ble deltakerne invitert til debatt av konferansier Lindmo, der OBOS-sjef Siraj ble spurt om han står for det han uttalte om Snøhættas forslag til Fornebu-boliger. Siraj fortalte at det gjør han, og mente det var ulike forventninger i OBOS og Snøhætta som gjorde at forslaget ikke fungerte. - Det var ingenting der vi kunne bruke videre. Jeg er opptatt av at arkitektur skal gjøres praktisk, fungere i hverdagen, sa han. Trædal Thorsen svarte at det ikke var Snøhætta på sitt beste, men syntes det ble en unødvendig spisset diskusjon. – Dropp spissformuleringene og inviter heller til en større dugnad for å løse de utfordringene man har, ba han.

Siraj avsluttet diskusjon med å si at han gjerne tar den utfordringen, og utdypet senere at han vil ta Trædal Thorsen på ordet og lage en workshop. - Det handler om fornye seg for å møte fremtiden. Det å lytte er en vesentlig del av det å fornye seg. Deretter ba han om forslag til dagsorden for neste år: - Hva er det som interesserer folk, som de vil diskutere i fellesskap? spurte han.

Tekst: Mona Grønlie Herzog

Foto: Tom Hansen