10 kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder

3. Gode bygg og områder gir god luftkvalitet og lav støybelastning


Hva legger vi i dette

Både luftkvalitet og støynivå påvirker opplevd komfort. Forskning viser at komfortrammene blir bredere jo større mulighet vi har til å påvirke våre egne omgivelser. Forskning viser også at kreativitet og produktivitet øker med en romsligere komfortramme. Mulighet til å påvirke eget inneklima har derfor stor positiv effekt på hvordan vi opplever innemiljøet.

Luftkvaliteten utendørs påvirkes av og måles i nivåer av svevestøv, hovedsakelig fra trafikk og vedfyring. Innendørs handler god luftkvalitet om ren luft og riktig temperatur, det vil si termisk komfort. Den påvirkes av aktivitetsnivå og bekledning, og avhenger av lufttemperatur, luftfuktighet, lufthastighet og strålingstemperaturer. Samtidig varierer vår opplevelse av komfort gjennom døgnet og i løpet av året gjennom faktorer som kjønn, alder, vekt og dagsform. Barn trives for eksempel ofte ved kaldere temperaturer enn voksne.

Lyd omgir oss overalt. To lyder som er like høye, for eksempel bølgesus og trafikkstøy, oppleves ofte ulikt og påvirker oss på forskjellige måter. Støy er uønsket lyd som oppleves som slitsom over tid, enten det er etterklang (ekko) i et rom eller fra trafikk utendørs.

Akustikk handler blant annet om hvordan vi opplever lyd og er svært viktig for vår opplevelse av trivsel. Romakustikk handler om hvordan lyden beveger seg mellom overflater i et rom. Bygningsakustikk handler om hvordan lyden forplanter seg gjennom konstruksjoner, for eksempel mellom naborom. Miljøakustikk handler i hovedsak om lyd utendørs.

Hvorfor er dette viktig

Luftkvalitet og støybelastning påvirker helsen. Vi tilbringer i gjennomsnitt omkring 90 prosent av tiden innendørs, enten i hjemmet, på arbeidsplassen eller på skoler og institusjoner. Inneklima får derfor stor betydning for trivsel og helse, både fysisk og psykisk.

En del ventilasjonsanlegg i boliger krever at luften kan sirkulere fritt i hele boligen. Dette gjør at mange opplever at de selv i større hus har vanskelig for å drive med adskilte aktiviteter. Noen plages av støy fra ventilasjonssystemet, og noen kan plages av for varme soverom.

Dårlig luftkvalitet innendørs kan gi hodepine og tretthet. I god luftkvalitet lærer vi mer og får færre luftveisinfeksjoner. Svært lav lufttemperatur og trekk kan øke risikoen for reumatiske plager. Samtidig kan både for lav og for høy lufttemperatur redusere muskelfunksjon og medføre redusert arbeidsprestasjon og økt ulykkesrisiko. Ubehag ved at luften føles tørr henger ofte sammen med høy innetemperatur og luftforurensning. Selv om barn trives ved kaldere temperatur enn voksne, sosialiseres de likevel til å bli vant med varmere temperaturer. Dermed brukes mer energi enn nødvendig.

Innånding av forurensede partikler fra luften skader helsen, og kan bidra til for tidlige dødsfall, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer, astma og allergier. Barn er spesielt følsomme for helseeffekter av luftforurensning fordi den kan påvirke utviklingen av luftveisorganene.

Støy påvirker både helse og oppførsel, irriterer, tretter og forstyrrer konsentrasjonsevnen. Støy kan både føre til og forverre hodepine. I tillegg kan støy bidra til økt risiko for en rekke plager og sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, stress, muskelspenninger, søvnproblemer, fordøyelsesbesvær og psykiske problemer.

På kontoret forstyrrer andres stemmer oss mest. Det betyr at åpne kontorlandskap som ellers blir sett på som arealeffektive og tilrettelagt for samhandling, også gir mer støy, flere avbrytelser og kan redusere konsentrasjon, produktivitet og energi. Derfor bør vi bygge med fleksibilitet, slik at de som trenger ro i korte eller lenger perioder kan jobbe i stillesoner.

Utendørs forårsakes støy for det meste av maskiner, transportsystemer, kjøretøy, fly, tog, byggeplasser, konserter og utesteder. Derfor må vi planlegge urbane områder slik at funksjoner som ikke egner seg ved siden av hverandre ikke blir plassert for tett. Toleransen for støy er selvsagt lavere om natten.

Er dette kostnadseffektivt

God luftkvalitet handler primært om å unngå forurensningskilder. Inne kan det bety å velge maling, gulvbelegg og møbler uten avgassing. Det koster som regel ikke mer, men krever at bestiller etterspør riktig kvalitet og at den som skal levere produktene, har den nødvendige kunnskap. Man kan også løse mye ved å plassere luftinntaket slik at det ikke vender mot trafikkert vei eller parkering. Økt komfort kan videre handle om å tillate større temperaturspenn i inneluften, for eksempel tilpasset årstidene. Dette kan redusere kostnader. Stor takhøyde kan også bidra til bedre luftkvalitet. Dersom man samtidig reduserer gulvarealet, trenger ikke økt takhøyde medføre økte kostnader.

Ifølge norske eksperter på området, kan dårlig inneluft redusere ytelsene i kontorarbeid med anslagsvis seks til ni prosent.

Grønt og plantedekket høyhus i landskap
Vertical Forest (2014) Milano, Italia Stefano Boeri, Boeri Studio Vegetasjon i høyden. Prosjektet har en rekke private uteoppholdssteder høyt over bakkenivå. Vegetasjon renser luften for CO2. FOTO: LUCA NEBULONI

Moderne og opplyst bygg i skumring
Lærernes Hus (2009) Oslo Element Arkitekter Fasaden fanger sollys som brukes til oppvarming. Solenergien lagres i bakken, i såkalte energibrønner. Om sommeren kjøles betongen med det kalde brønnvannet, mens om vinteren blir betongen varmet opp av det varme brønnvannet. FOTO: ELEMENT ARKITEKTER

Lav produktivitet kan fort bli dyrt. Tapte årsverk av barn, elever, studenter og ansatte ved én prosent produksjonstap kan tilsvare 15 500 årsverk, og ved 5 prosent produksjonstap så mye som 77 500 årsverk11.

Mange luftveissykdommer påvirkes også i ugunstig retning av dårlig inneklima. Infeksjoner i luftveiene er årsak til de aller fleste sykefravær, og er ansvarlig for over 30 prosent av alle innleggelser på sykehus. 12Ifølge SINTEF koster fem dagers sykefravær en bedrift i snitt 13 000 kroner13.  Dette synliggjør den økonomiske gevinsten ved å redusere sykefravær i virksomheter. I tillegg er det samfunnsøkonomiske tapet knyttet til sykefravær et annet enn det bedriftsøkonomiske.

God luftkvalitet og riktig støynivå vil bli etterspurt der vi bor og der vi arbeider eller studerer. Positive sanseinntrykk bidrar som beskrevet i prinsipp to gjennom fenomenet Allisthesia til livskvalitet og opplevelse av helse. Derfor er riktige valg på dette området sterkt knyttet til folkehelse og forebyggende helsetiltak. I tillegg vil dårlig luft og for mye støy bidra til at vi blir syke. Det får betydning for enkeltmennesker, for trygdebudsjetter og for behandlingskostnader i helsevesenet. Trendene i samfunnet tilsier at positive sanseinntrykk vil bli mer og mer etterspurt. Det vil bidra til verdistigning for bygg og områder med de riktige langsiktige kvalitetene på dette området.

Hvitt rom med vinduer

Hvitt bygg med blå himmel
2226 (2013) Lustenau, Østerrike Baumschlager Eberle 2226 er et godt eksempel på innovasjon og nye løsninger med tanke på oppvarming, kjøling og ventilering av bygninger. I dag inneholder denne bygningen kontorer, kafeteria og et galleri. Bygningen har ingen mekanisk ventilasjon eller oppvarming/kjøling. På den måten spares store summer på energi, samtidig som man slipper susing fra ventilasjonsanlegg. Temperaturen i bygningen reguleres av den termiske massen, samt automatisk lufting gjennom vinduene. De kan vise til en reduksjon på 30 prosent av investeringskostnadene til teknisk utstyr, og samtidig dokumentere god luftkvalitet og jevn temperatur på 22 til 26 grader. FOTO: ARNE FØRLAND-LARSEN

 

Bygg omringet av grønne trær på en solfylt sommerdag

Dælenenggata 36 (2013), Oslo Element Arkitekter Prosjektet har takhage med både felles og private hageparseller. Taket fungerer som et flott rekreasjonsområde for beboerne. Hele takets flate er dekket med jord, noe som både gir dyrkingsmuligheter og stor fordrøyningskapasitet. Leilighetene slipper inn dagslys fra flere himmelretninger. Utsyn i det man kommer inn i leilighetene er gjennomgående i prosjektet. Netto takhøyde er 2,7 meter. Alle vinduer går ned til gulv. FOTO: ELEMENT ARKITEKTER AS/ FINN STÅLE FELBERG

Pilestredet park (2006), Oslo I Pilestredet park har det vært full sanering av skadelige stoffer før utbygging, 98 prosent av rivningsmassene er gjenbrukt, 75 prosent gjenbruk av byggavfall og det er 30 prosent gjenbruksmaterialer i landskapsanlegg og byggkonstruksjoner. Byggene ligger i et rolig område med lite støy. Området er bilfritt, og grønne lunger renser luften. Utsyn og dagslys er ivaretatt i leilighetene. FOTO: MARTE GARMANN JOHNSEN

 

11. Bakke, J. V. (2014). Godt inneklima – hvor lønnsomt er det egentlig? Inneklima – potensiale for bedre helse, produktivitet og trivsel i norsk arbeidsliv. Norsk bygningsmasse, skole-, helse- og omsorgssektoren. Arbeidstilsynet. Tilgjengelig fra: http://www.isiaq.no/Portals/22/Tilgjengelige_filer/Fagmøte28april2014/Jan%20Vilhelm%20Bakke%20-%20NIO2804414.pdf

12. Edvardsen, K. I. (red.) (2009). Hus og helse. (HO-1/2009). Oslo: SINTEF Byggforsk. Tilgjengelig fra: https://dibk.no/globalassets/byggeregler/tidligere_regelverk/eldre_temaveiledere_og_rundskriv/2009ho-1-hus-og-helse.pdf

13. Hem, K.-G. (2011). Bedriftenes kostnader ved sykefravær. En undersøkelse blant NHO-bedrifter. (SINTEF A19052). Oslo: SINTEF Teknologi og samfunn.