7. Gode bygg og områder gir smart utnyttelse av arealene

Hva legger vi i dette

Arealeffektivitet handler om hvordan en kan tilpasse og utnytte et areal til akkurat den størrelsen virksomheter eller beboere har behov for. Smart utnyttelse av arealer kan bety:

Arealeffektive kontorplasser

Aktivitetsbaserte arbeidsplasser som er soneinndelt for ulike aktiviteter, hvor de ansatte til enhver tid kan velge plass ut i fra type aktivitet, gir god utnyttelse av arealet. Dette kalles ofte teambaserte kontorløsninger og aktivitetsbaserte kontorløsninger. Som regel forutsetter aktivitetsbaserte kontor at de ansatte arbeider en stor del av arbeidstiden utenfor kontoret. Kontoret er derfor dimensjonert for mindre enn 75 prosent av de ansatte, og har ofte begrenset lagringsplass.

Telenors hovedkvarter på Fornebu innførte tidlig «clean desk», altså adresseløse arbeidsplasser. Slike løsninger er avhengige av tilrettelegging for fleksibilitet, blant annet når det gjelder ergonomi, og nøye vurdering av hvor mange arbeidsplasser som er nødvendig for å dekke behovet i perioder med toppbelastning.

Universelle kontorløsninger har også blitt mer utbredt i de senere år. Dette er kontorløsninger som benytter det samme systemet for innredningsløsninger og arbeidsplasser over hele bygget.

Hjemmekontor og virtuelle kontorløsninger er moderne løsninger som utnytter mer eller mindre avansert kommunikasjonsteknologi for å knytte den ansatte til organisasjonens telefonsystem, intranett, databaser og lignende uten at den ansatte er fysisk til stede på kontoret. Slike løsninger kan bidra til bedre arealeffektivitet ved at ansatte er mindre til stede på kontoret og ikke opptar en arbeidsplass²².

Arealeffektive boliger

Kollektive boformer kan gjøre boliger mer arealeffektive. Dersom man for eksempel har tilgang til et stort felleskjøkken og festsal, kan kjøkken og spisestue reduseres i leilighetene. Det er mange eksempler på smarte løsninger med fleksible innervegger og kjøkken- og garderobeløsninger som gjør boliger mer arealeffektive.

Generell sambruk og flerbruk av fellesarealer

Deling på bruk av lokaler og at samme lokale kan brukes til ulike formål er smart arealutnyttelse. Et eksempel er å tilby ansatte lunsjordninger i nærliggende kaféer eller restauranter, fremfor å ha egen kantine som står tom det meste av dagen. Alternativt kan man tilrettelegge kantinen for bruk som kontorplasser og møtelokaler utenom lunsjtid, med ekstra muligheter for lading, trådløst internett, tilgjengelige lerret og projektorer. Et annet eksempel er at skoler og barnehager er tilgjengelige for fritidsaktiviteter og kurs utenom ordinær arbeidstid.

Hvorfor er dette viktig

Arealeffektivitet er sentralt med tanke på vurderingen av en bygnings økonomiske og miljømessige egenskaper. Det er ikke til å komme bort ifra at det mest miljøvennlige tiltaket er å bygge mindre bygg. Effektive lokaler gir lavere kostnader per bruker av lokalet, mindre ressursbruk ved bygging og reduserer energi- og ressursforbruket i driftsfasen.

Kontorarbeidsplasser står gjerne ubrukte 50 til 60 prosent av tiden. På samme måte er gjennomsnittlig brukstid av undervisningsarealer på skoler kun fire timer per skoledag. Dersom vi bytter til mer kollektive boformer kan boligarealet reduseres med mellom 10 og 30 prosent per husstand. Ved å gi avkall på noe av arealet vi disponerer individuelt og legge det sammen i fellesarealer, kan vi både redusere det totale arealbehovet og skape rom for aktiviteter vi ikke kunne hatt i en vanlig leilighet.