10 kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder

Hva er bærekraftig kvalitet?


«Not everything that counts can be counted; and not everything that can be counted, counts.»

- Skilt på Albert Einsteins kontor ved Princeton (Fra Saxon, 2005)

Hva er bærekraftig kvalitet?

Kvalitet er evnen til å tilfredsstille brukeren og samfunnet. Det er utfordrende å definere kvalitet. Kvalitet kan være både målbar og ikke-målbar. Kvalitet i bygg og områder avhenger av en rekke forhold som må spille sammen. Plangrep, romlighet, lys, byform, skala, sammenheng, klima, arkitektonisk kvalitet, kulturhistoriske verdier, estetikk, og holdbare og vakre materialer er bare noen eksempler på faktorer som påvirker den ofte ikke-målbare kvalitetsopplevelsen.

Det er verdt å merke seg forskjellen på begrepene kvalitet og standard. En standard er et nivå som er allment akseptert, men som ikke nødvendigvis har kvalitet. Store Norske Leksikon definerer kvalitet som «Evnen til å tilfredsstille kundens eller brukerens krav og forventninger». Når det gjelder kvaliteter ved bygg og områder, er vår oppfatning at kundene eller brukerne ofte ikke er bevisste på hvilke krav de skal stille og hvilke forventninger de bør ha.

Arkitektbedriftene har satt i gang et prosjekt som heter «Arkitektur skaper verdi». Målet med dette er å styrke bevisstheten i samfunnet, hos brukere, bestillere, byggherrer og myndigheter om at god arkitektur utgjør en forskjell, og at arkitekten tilfører kvalitet og verdi til våre bygde omgivelser. Det svenske søsterprosjektet «Att bygga vackert» påpeker at det er bestilleren som er nøkkelen til å oppnå verdiene, gjennom å stille de riktige kravene og anvende ressursene rett for å få god kvalitet1.

I denne rapporten peker vi på kvaliteter som vi ut i fra forskning og erfaring mener vil gagne brukeren og samfunnet. En del av disse kvalitetene kan synes selvsagte, men rapporten er en strukturert kunnskapsbase som utdyper og underbygger betydningen av de utvalgte kvalitetene. Vi vil også vektlegge at alle kvalitetsprinsippene må vurderes samtidig. Regelverk og anerkjente verktøy inkluderer flere av kvalitetene vi peker på, men ikke alle. Når noen kvaliteter detaljreguleres i verktøy eller forskrifter, mens andre er mindre vektlagt eller utelatt, kan vi få en uheldig suboptimalisering.

Bærekraft betyr hensynet til en trippel bunnlinje

FN definerer bærekraftig utvikling som «utvikling der økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern samvirker og forsterker hverandre gjensidig.»2

Dersom man ikke har alle disse tre aspektene med seg, risikerer vi at jakten på noen kvaliteter går ut over andre kvaliteter. Vi legger vekt på at bygg og områder må utvikles slik at de fungerer for sitt formål over tid og med lavest mulig ressursbruk, i tråd med bærekraftdefinisjonen i Stortingsmelding 28.

Ut fra mål om bærekraftig kvalitet, kan en byggherre kun bygge miljøvennlige bygg hvis det er kostnadseffektivt og det gir positive konsekvenser for brukerne av bygget. En byggherre kan kun bygge kostnadseffektive bygg hvis det samtidig bidrar til at vi når våre nasjonale miljøforpliktelser og hvis bygget fungerer for brukerne. Vi tror at det er mulig å oppnå alle aspekter hvis man setter det som premiss fra starten av prosjektet.

Kostnadseffektivitet er langt mer enn lave byggekostnader

Bygg21s ambisjon er å redusere kostnadene i næringen med 20 prosent innen 2020. De fleste er opptatt av at boligen de kjøper eller leier ikke skal koste for mye. Det samme gjelder bedrifter som skal leie kontorarealer. Byggsektoren har en tradisjon for å lede gjennom kostnadsminimering i stedet for gjennom maksimering av verdiskaping. Men jakter man kun på lave investeringskostnader, går man glipp av viktig økonomisk verdiskaping.  

Rapporten «Bygningers verdiskaping» har kartlagt ulike former for verdiskaping knyttet til bygg for forskjellige interessenter3.  Forfatterne har sett på hvilke verdier som er viktige for bruker, eier og samfunn.

Vendiagram med symboler
Hele bærekraftperspektivet må med – det vil si at økonomiske kvaliteter, sosiale kvaliteter og miljøvern må samvirke og forsterke hverandre samtidig.

Økonomisk verdi for bruker er knyttet til arealeffektivitet, driftskostnader og bruksverdi. For å oppnå høy bruksverdi må bygg legge til rette for trivsel, helse og produktivitet. Et miljøvennlig bygg kan også bidra til en positiv symbolverdi for bruker.

Økonomisk verdi for eier handler i stor grad om eiers avkastning på investeringen i bygningen. En bygning med høy verdi for bruker kan gi byggeier høyere salgssum. For den som skal eie og forvalte bygget over tid, er lave finans-, drifts- og vedlikeholdskostnader også viktig.

Økonomisk verdi for samfunnet dreier seg om hvordan man bruker samfunnets ressurser og hvordan bygninger og områder legger til rette for effektivt næringsliv, velfungerende samfunnsinstitusjoner og transport. Videre handler det om hvordan man legger til rette for helsefremmende bygg, trygg oppvekst, fysisk aktivitet, gode og sikre samlingssteder og tilhørighet. På lang sikt er også samfunnets bruksverdi knyttet til hvordan byer og steder kan tilpasses og endres til nye former for virksomhet.

Våre 10 kvalitetsprinsipper påvirker alle nevnte aspekter positivt; bruksverdi, symbolverdi, finanskostnader, drifts- og vedlikeholdskostnader, ressursbruk og helseeffekter. Vi mener derfor at bygg og områder som oppfyller de 10 kvalitetsprinsippene gir økonomisk merverdi og dermed er kostnadseffektive for både bruker, eier og samfunn.

Det er en inngrodd fordom at det alltid koster mer å investere i kvalitet. Derfor viser vi eksempler på løsninger som innfrir kvalitetsprinsippene uten økte investeringskostnader, særlig hvis de vurderes i en tidlig fase. Materialeffektivisering og bedre utnyttelse av dagslys er eksempler på kvaliteter som kan gi lavere investeringskostnader. Noen tiltak kan ha høyere investeringskostnader, spesielt i et umodent marked. De kan likevel være kostnadseffektive med utgangspunkt i økt merverdi for bruker, eier eller samfunn.

1. Svenska kommuner og landsting (2016). Att Bygga Vackert – att bygge med kvalitet och estetiska värden,
2. Fra det sosiale toppmøtet World Summit on Social Development i 1995.
3. Blakstad, S., Gjersvik, R., Linga, I. & Størdal, K. (2017). Bygningers verdiskapning.