Bygg- og eiendomssektorens betydning for klimagassutslipp

Byggsektoren kan frigi elektrisitet som kan erstatte fossil energi i andre sektorer


Beregningsprinsipper for å regne klimagassutslipp fra energibruk i Norge gir svært variable tall, men de fleste er enige om at vår vannkraft er en verdifull ressurs som bør utnyttes best mulig. Byggsektoren står for 40 prosent av vår stasjonære energibruk og det er et stort energisparepotensial11.

Byggsektoren bruker primært elektrisk kraft

I følge SSB er opp mot 100 prosent av energibruk til drift av bygninger er elektrisk kraft. Andre energikilder brukes kun til romoppvarming og i noen grad kjøling av bygg. I eldre bygg utgjør energibehov til romoppvarming normalt 30­45 prosent av energibehovet (boliger har normalt større oppvarmingsandel enn yrkesbygg). I et nytt eller rehabilitert bygg som følger nye energikrav, vil behov for romoppvarming utgjøre en langt mindre andel, fra 5-15 prosent, avhengig av byggtype. Resten av energibruken er elektrisk kraft til ventilasjon, belysning og utstyr (7).

Utslippsfaktorer for elektrisk kraft varierer fra 0 til 580 g/kWh

Det brukes svært ulike metoder og prinsipper i fagmiljøene og hos ulike myndighetsinstanser for å beregne klimagassutslipp fra el. Utslippsfaktoren for el varierer fra 0 g/kWh til 580 g/kWh. Når andel elektrisk kraft er så stor, har beregningsmetodene stor betydning for beregning av byggsek-torens klimagassutslipp. Utslipp fra produksjon av elektrisk kraft innenfor Norges geografiske grenser er tilnærmet null, men når mange aktører bruker høyere utslippstall, skyldes det at de tar hensyn til indirekte utslipp knyttet til produksjon av elektrisk kraft i andre deler av det nordiske og europeiske kraftsystemet som Norge inngår i.

Toneangivende fagmiljøer tar utgangspunkt i at Norge er en del av det europeiske energisystemet, og et scenario som forutsetter at elektrisitetsforsyningen i Europa i dag er basert på mye fossil energi, men gradvis blir mer fornybar ned mot nullutslipp i 2050. Denne beregningsmetodikken benyttes av blant annet Statsbygg, forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) ZEB12 og ZEN13 som ledes av NTNU og SINTEF med 35 offentlige og industripartnere, FutureBuilt-programmet hvor blant annet Kommunal- og Moderniseringsdepartementet, Direktoratet for Byggkvalitet, Husbanken og Enova er partnerne, og verktøyet i BREEAM-NOR.

Figuren under viser utslippsfaktorer som er lagt til grunn for beregningsregler i FutureBuilt. FutureBuilt regner med relativt høye klimagassutslipp fra elektrisitet. Utslippsfaktor for elspesifikt utstyr er her 123 g/kWh og el til oppvarming henholdsvis 144 g/kWh (elkjel) og 128g/kWh (panelovner). Forskjellene skyldes her ulike virkningsgrader på energibæreren. ZEB/ZEN, Statsbygg og verktøyet BREEAM-NOR bruker utslippsfaktorer som baseres på samme beregningsprinsipp og er tilnærmet lik.

NVEs regelverk pålegger norske kraftleverandører å informere sine kunder om opprinnelsen til kraften som ble solgt året før. Dette kalles en varedeklarasjon. En kraftleverandør som leverer kraft med opprinnelsesgarantier, kan basere sin varedeklarasjon på disse. Kraftleverandører som selger kraft uten opprinnelsesgarantier må vise til den nasjonale varedeklarasjonen beregnet av NVE. Det gjelder 84 prosent av norske kraftleverandører i 201614. For 2016 beregnet NVE utslipp av CO2 på 530 g/kWh knyttet til den nasjonale varedeklarasjonen.

Miljødirektoratet setter utslippsfaktor for elektrisitet til null som grunnlag for sine analyser og anbefalinger (4).

Tabell
Figur 2: Utslippsfaktorer og systemvirkningsgrader i FutureBuilt. (8) Andre metoder, bl.a. beregningsregler for klimagassutslipp knyttet til produksjon av materialer i EPD-er (Environmental Product Declarations), tar utgangspunkt i utslippsfaktor for el basert på norsk fysisk energimiks for elproduksjon. Tidligere EPD-er tok også utgangspunkt i nordisk energimiks. NVE oppgir CO2-faktoren for norsk kraftproduksjon til 16 g/kWh i 2016. 14

Byggsektoren er i gang med grønn omstilling

Uansett beregningsmetodikk, er de aller fleste enige om at vår vannkraft er en verdifull ressurs som bør utnyttes best mulig. For å nå klimamålene må man bruke elektrisitet til å fase ut fossil energi i transport- og industrisektoren og den kan også eksporteres. Selv om vi i dag har et kraftoverskudd, vil etterspørsel etter fossilfri energi øke.

Det vi bygger og rehabiliterer i dag skal stå i fremtidens nullutslippssamfunn. Flere norske byggeiere ser dette og ønsker allerede nå å tilrettelegge for at ren norsk el kan frigjøres til andre sektorer og eksport. De bygger derfor energieffektive bygg med lokal energiproduksjon. Rask teknologisk utvikling og synkende kostnader for miljøteknologiske løsninger gjør at stadig flere bygg blir «prosumenter», bygg som både produserer og bruker energi, og vil kunne utveksle energi mot omkringliggende energinett. Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) skal bidra til å oppnå et lavutslippssamfunn ved å utvikle bærekraftige områder med null utslipp av klimagasser. Utveksling av fornybar energi mellom byggene, interaksjon med elbiler, energilagring, og hvordan byggene kan utnyttes som en ressurs i det norske energisystemet er noen av temaene man arbeider med i ZEN.

Gjennom disse endringene vil byggsektor på sikt kunne bidra til å jevne ut toppene i strømbehovet i det norske kraftsystemet, spare staten for store investeringer i nettutbygging, og bidra til forsyningssikkerhet.

Beregninger av klimagassutslipp fra avfallsforbrenning er også omdiskutert. Figuren viser at FutureBuilt regner med relativt høye klimagassutslipp fra avfallsforbrenning. Utslippsfaktor og virkningsgrad for avfall er oppgitt i henhold til et gjennomsnittlig innhold av fossile(plast)- og biofraksjoner i norsk avfall og avfallsforbrenningskjeler. Bruk av fjernvarme basert på en stor andel avfallsforbrenning, vil med denne utslippsfaktoren gi relativt høye utslipp. Avfallsvarmen som brukes til fjernvarme, er spillvarme kjøpt fra avfallshåndteringsanlegg hvor restavfall forbrennes.

I utslippsberegningene Norsk Fjernvarme legger til grunn, ansees avfallsforbrenning som karbonnøytral ut fra argumentasjonen om at klimapåvirkningen ikke kan belastes den som tar vare på energi som ellers ville gått til spille15. Dette prinsippet legges også til grunn i ny standard for klimagassberegninger (NS3720 Klimagassberegninger).

Kontorbygg med blå himmel
Østensjøveien 27 NCC Property Development Østensjøveien 27 er et FutureBuiltprosjekt. Reduksjon for klimagassutslipp for energibruk i drift er 60 prosent og 50 prosent for materialbruk sammenlignet med et referansebygg. FOTO: NCC/KOLONIHAVEN.NO

Tiltak for å redusere utslippene

Energieffektivisering er et viktig mål både for myndighetene og bygg- og eiendomssektoren. Tilført energi til bygget kan reduseres gjennom energieffektivisering i bygget, og valg av energiløsninger som reduserer behov for kjøpt energi. Det kan være installasjon av varmepumpe eller bygningsbasert energiproduksjon. Enova ble opprettet som en økonomisk incentivordning for energieffektivisering, og deler årlig ut store summer til prosjekter som bidrar til å redusere energibruk og nå etter hvert også å redusere klimgassutslipp (med nytt mandat). En rekke eiendomsselskaper har mål om energieffektivisering i sine miljøstrategier. Energimerket kan også være et effektivt virkemiddel.

Arnstadutvalget anslo at energieffektivisering kunne redusere energibehovet i den totale bygningsmassen med 10 TWh til 2020 og 40 TWh til 2040. Dette vil utgjøre en halvering i forhold til dagens energiforbruk i bygninger. Reduksjonen fram til 2020 ble anslått å primært kunne realiseres ved energieffektiviseringstiltak i eksisterende bygningsmasse, mens krav til energieffektive nybygg vil gi en stadig større effekt fram mot 2040 (12). Flere andre rapporter har anslått et tilsvarende energieffektiviseringspotensial. Effekten for klimagassreduksjoner er helt avhengig av beregningsprinsipper og hvilken utslippsfaktor det gir.

Med økt fokus på energiledelse har Forsvarsbygg i samarbeid med Enova redusert den årlige energibruken i forsvarssektorens drøye 12 000 bygg og anlegg med 136 GWh i perioden 2012-2016. Det tilsvarer årsforbruket til ca. 6 800 norske husstander. For Forsvarsbygg betyr hver GWh spart rundt regnet en million kroner. Se: www.forsvarsbygg.no

11. SSB

12. The Research Center on Zero Emission Buildings

13. The Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities

14. Se www.nve.no

15. Fjernkontrollen.no/Norsk Fjernvarme.