1.0 Innledning

Gode og realiserbare reguleringsplaner vil ha stor verdi for samfunnet og for offentlige og private utbyggere. Det er en ambisjon at alle berørte parter i en plansak skal oppleve eierskap til planen og begeistring for de ferdig utbygde områdene. Det er et mål for forbedringsarbeidet at reguleringsplanene skal resultere i bedre kvalitet i de ferdig utbygde områdene og at reguleringsarbeidet skal ta vesentlig kortere tid. Ambisjon og mål kan oppnås gjennom bruk av beste praksis og digitale løsninger i plan- og byggesaksprosessene. Et vesentlig verktøy vil være Bygg21s fasenorm for reguleringsplanarbeid “Steg for steg – veien til gode reguleringsplaner”.

Plan- og byggesak innebærer et nært samarbeid mellom myndigheter og utbyggere. Forbedringsarbeidet vil stille krav til alle parter. Det er lagt til grunn at utbyggerne må forbedre sin innsats som initiativtaker og utvikler av plan- og byggesaker.

Bygg21 har utarbeidet 3 råd som vil bidra til å oppfylle ambisjon og mål.

Bygg21 foreslår:

Råd 1. Bygg21s fasenorm for reguleringsplanarbeid bør benyttes av alle parter i alle plansaker

Fasenormen er basert på en prosjekttenkning der roller defineres tydelig, der grensesnittene beskrives og hvor det stilles krav til delleveransene både hva gjelder tid og kvalitet. Et viktig element er også at perspektivene til alle involverte blir ivaretatt. Det er viktige at følgende forutsetninger fungerer for at fasenormen vil fungere:

  1. Utbyggere må i større grad ta hensyn til samfunnets og allmennhetens behov slik det er nedfelt i overordnede planer, retningslinjer og politiske vedtak.
  2. Forum for Norges eier- og forvalterorganisasjoner oppfordres til å ta initiativ til at det på bredt grunnlag igangsettes et arbeid med en bransjenorm for planfaglig kompetanse.
  3. Det bør bli obligatorisk å behandle planforslag politisk før det legges ut til offentlig ettersyn.
  4. Kommunene bør som hovedregel ikke fremme alternative planforslag. Utarbeiding av et eventuelt alternativt planforslag kan først igangsettes etter at planutvalget i hvert enkelt tilfelle har godkjent en slik planprosess.
  5. KMD bør utvikle rutiner for Fylkesmannens samordningsplikt av innsigelser, slik at man oppnår ensartet praksis på tvers av alle fylkes- og regionsgrenser.
  6. KMD må supplere frister for å fremme innsigelser med frist for når adgang til innsigelse bortfaller.
  7. Siste ledd i pbl. § 5-4 første avsnitt bør fjernes.

Råd 2. Det må utvikles beste praksis for balansert byrdefordeling i utbyggingsplaner

Viktige forutsetninger for en beste praksis for byrdefordeling er følgende:

  1. Utbygger må erkjenne et ansvar for å bidra økonomisk til den infrastruktur som må etableres som følge av utbyggingsplanene.
  2. Det må etableres standardiserte modeller for gjennomføring av nødvendige infrastrukturtiltak som følger av utbyggingsplaner.
  3. Utbygging av kommunal infrastruktur må fritas for merverdiavgift uavhengig av hvem som bygger og bekoster infrastrukturen.
  4. KMD må klargjøre innholdet i begrepet «i nødvendig utstrekning» i pbl. §12-7 om bestemmelser i reguleringsplan, slik at kommunen ikke kan kreve urimelige og unødvendige rekkefølgebestemmelser. En klargjøring av begrepet vil sette utbygger bedre i stand til å påklage reguleringsbestemmelsen og be Fylkesmannen sette til side rekkefølgekrav som ikke er nødvendige.
  5. Der utbygger yter kontantbidrag til rekkefølgebelagte tiltak, må det settes en frist for når tiltakene skal være fullført. Dersom tiltakene ikke er fullført innen angitt frist og dette ikke kan lastes utbygger, har utbygger rett til å kreve avtalen reforhandlet.
  6. Kvalitetsnormer for offentlige rom, som i praksis får bindende og tyngende virkning for utbygger, må fastlegges etter demokratiske saksbehandlingsregler.
  7. Sentrale og omstridte begrep i pbl. § 17-3 om innhold i utbyggingsavtaler, som nødvendig, rimelig og forholdsmessig, må utredes bredt for å klargjøre muligheter og begrensninger for avtalens vilkår. Utredningen må gjøres via en NOU eller på tilsvarende måte.

Råd 3. Alle plan- og byggesaker fremmes og behandles digitalt

Viktige forutsetninger for at alle plan- og byggesaker blir behandlet digitalt er følgende:

  1. Staten og kommunene må fullføre sine påbegynte digitale satsinger innen satte frister.
  2. Næringen må sette seg i stand til å levere plan- og byggesaker digitalt. Initiativtagerne til “Digitalt veikart” må bidra aktivt til dette.
  3. KMD må gi veiledning og instruks som intensiverer arbeidet for å nå målet om tilgang til offentlig informasjon og myndighetenes krav via digital selvbetjening.