En god start - beste praksis for plan- og byggeprosesser

3.0 Hva må vi forbedre?


Målet for planarbeidet er «Gode bygg for et bedre samfunn» slik tittelen på Stortingsmelding 28 (2011-2012) lyder. Mens planprosesser pågår, risikerer man å miste målet for øyet. Dette henger blant annet sammen med at de ulike aktørene i en plan- og byggesak ofte har ulik oppfatning av hva kvalitet og verdi innebærer. Kvalitet er viktig for den allmenne oppfatning av et område, og for livskvaliteten for innbyggerne. Fordi mange plansaker preges av særinteresser, vil resultatet bli et minste felles multiplum som det dessuten har tatt lang tid å finne frem til. Det er sjelden at minste felles multiplum skaper begeistring.

Plan- og byggeprosesser er krevende, særlig når tiltakene som inngår er del av første- og annengenerasjons transformasjon, slik tilfellet ofte er. Gamle og slitne områder skal transformeres til pulserende og bærekraftige byer og tettsteder. Utbyggere og kommunens plan- og bygningsmyndigheter må skape gode planer sammen, ved bruk av beste praksis.

Lite effektive reguleringsplanprosesser og tapte muligheter

Effektivitet i planleggingen vil i seg selv være et virkemiddel for å oppnå bedre planer.

Foruten at lange planprosesser kan true kvalitet, er slike prosesser kostnadskrevende. Den mest alvorlige konsekvensen er antagelig at kommuner med sterk vekst får for lav reserve av utbyggingsklare områder. Dette fører i sin tur til økt prisvekst på boliger og lokaler for næringsliv og offentlig forvaltning.

Det er stor forskjell i praksis og saksbehandlingstid slik nedenstående graf indikerer. Mange kommuner ikke overholder pbls frister i § 12-10, § 12-11 og § 12-12 som gir en total behandlingstid på totalt 42 uker (48 uker i krevende saker).

Tiden det tar å utvikle selve forslaget er antatt å være like varierende, og med tilsvarende potensial for effektivisering. Det er realistisk å kunne halvere gjennomsnittlig tid fra oppstart til vedtatt plan.
En del vedtatte reguleringsplaner er ikke utbyggbare som følge av ikke oppfylte rekkefølgebestemmelser og/eller tyngende utbyggingsavtaler. Det finnes ikke statistikk over omfanget av ikke-realiserbare planer. Det er stor variasjon i disse forholdene fra kommune til kommune.

Det finnes også mange eksempler på planprosesser som går raskt og at de fleste er fornøyde med resultatet. Slike tilfeller er preget av at kommune og utbygger samarbeider godt og har et felles eierskap til mål og prosess. For å støtte en praksis som gjør at planen skapes sammen, må:

  • Planprosessen struktureres slik at den er forutsigbar.
  • Prosessen baseres på dialog, samarbeid og gjensidig forståelse for partenes roller.
  • Planprosessen, inkludert forhandlinger om utbyggingsavtalen, organiseres som et prosjekt der partene definerer et felles mål og tydeliggjør en fremdriftsplan ved oppstart.

Prosjektorganisering av plan- og forhandlingsprosessen vil bringe arbeidet inn i en effektiv og velprøvd organisasjonsform som bidrar til progresjon, følger opp avvik og løpende korrigerer arbeidet. Dette blir løst ved å ta i bruk Bygg21s fasenorm for reguleringsplanarbeid.

Graf over anbefalt tid for saksbehandling
Gjennomsnittlig kommunal saksbehandlingstid av reguleringsplanforslag med tidsbruk ‘over’ versus ‘under’ 26 uker i perioden 2014-2016. Tid er målt i kalenderdager som kommunen benytter til å behandle en sak og komme til en avgjørelse etter innsendt forslag til reguleringsplan. Kilde: SSB Bygg21s anbefalte maksgrense for behandlingstid: Se Bygg21s fasenorm for reguleringsplan.

Digital byggesaksprosess

Digitalisering har stort uutnyttet gevinstpotensial i plan- og byggesaker.

  • Datamaskinenes mulighet for å simulere og optimalisere planer og byggesaker, og ivareta alle hensyn og variabler som preger disse prosessene, kan effektivisere dialog, samhandling og optimale løsningsvalg til nivåer som for kort tid siden var utenkelige. Komplekse og langdryge utredninger kan løses i fellesskap i sanntid.
  • Plan- og byggesaker skal utvikles innenfor et stort mangfold av regler, offentlige registre og interessenter. Applikasjoner og samvirkende programvare kan effektivisere tilgang til informasjon, sjekk av regler og involvering av interessenter på en umiddelbar og automatisert måte. Digitale løsninger vil erstatte tid- og kostnadskrevende arbeid, og øke samsvar mellom overordnete planer og føringer og den enkelte plan- og byggesak.
  • Bruk av internett, sky-teknologi, big-data og velfungerende applikasjoner gir myndighetene og allmenheten gode vilkår for innsyn og deltakelse, og styrker derved lokaldemokratiet på en positiv måte.
  • Staten og kommunene gjør et pionerarbeid for at også bygg- og eiendomsnæringen skal kunne bruke og høste verdien av digitalisering.

Flaskehalsen er næringens begrensninger i bruk av offentlige løsninger i takt med at de ferdigstilles, og begrenset oppslutning om GeoNorge og Fellestjenester Bygg hos kommunene og de ulike offentlige dataeierne.

På kort sikt vil næringen kunne få gleden av automatisert byggesaksbehandling i de mest offensive kommunene. På litt lengre sikt (2020) vil offentlige og private utbyggere kunne utvikle og fremme digitale reguleringsplaner i tett samvirke med kommunen og planens mange interessenter.

Barcode sett fra middelalderparken