Industrialisering av byggeprosjekter

5.0 Nytteverdi og effekt av anbefalingene


Det er laget flere studier av hva en industrialisering av byggeprosessen vil kunne gi av merverdi for bygge- og eiendomsnæringen1,2:

  • Kortere byggetid
  • Mer effektive og smidige prosesser
  • Reduserte kostnader
  • Bedre kontroll
  • Renere bygg
  • Bedre kvalitet
  • Færre feil og skader
  • Økt konkurransekraft
  • Økt sikkerhet for måloppnåelse i samsvar med bestilling

Gode eksempler finnes

Flere store aktører som har begynt å industrialisere hele eller deler av byggeprosessen, erfarer det samme. Gode eksempler er blant andre Sykehuset i Vestfold - Tønsbergprosjektet, OBOS Ulven, Statsbygg, Oslo S Utvikling (OSU) og Stavanger Universitetssykehus (SUS2023). Flere av eksemplene er omtalt i Bygg21s veileder for industrialisering av byggeprosjekter «Tenk nytt – bruk kjente løsninger».

Det kan se ut som om forventningene til gevinstene av en industrialisering i næringen er mer omforente enn hva man legger i selve begrepet «industrialisering», eller hvordan man best gjennomfører industrialiserte byggeprosesser. Dette skaper utfordringer i diskusjoner knyttet til hvor industrialisert næringen allerede er, og hvor industrialisert den skal eller bør bli.

Mer forutsigbarhet

Det er likevel stor enighet i næringen om at mer industrialiserte bygge­prosjekter vil øke forutsigbar bruk av gode materialer og rett kompetanse, og redusere kostnader og feil. Vi trenger felles verktøy og metoder som kan brukes av alle, og som kan stimulere til erfaringsoverføring innad i og mellom bygge- og eiendomsbransjens mange aktører.

Mye av terminologien i bransjen i dag er knyttet til arbeidsprosesser som baserer seg på tradisjonell planlegging, prosjektering og produksjon uten digitale hjelpemidler som for eksempel BIM.

«Joint statement» – viktig og nødvendig

I Norge har Helse Sør Øst HF, Statsbygg og GS1 med flere gått sammen om
å foreslå et «Joint statement – Krav til digital identifisering og produkt­informasjon av byggprodukter» som er under utarbeidelse i dialog med næringen.

Det å vite hvilke produkter som er i bygget vil også forenkle driften av bygget, utskifting av komponenter og muliggjøre bærekraftige innkjøp. Standardene har åpnet for tilknytning til BIM-modeller slik at gode løsninger og produktegenskaper kan velges allerede på planleggingsstadiet. All informasjon om produktene er digitalt sporbart gjennom strekkoder eller andre digitalt lesbare løsninger, noe som igjen muliggjør digital produkt­informasjon (blant annet FDV) fra byggenæringens databaser eller fra andre nettbaserte løsninger.

Dette er et godt og nødvendig initiativ som støttes av Bygg21 og som for eksempel kan videreutvikles gjennom foreningen Samarbeid for digitalisering.

Potensialet er stort

Bedre planlegging, elektronisk handel og god byggeplasslogistikk frigjør tid til bygging da antallet feilleveranser reduseres og tid som går med til leting og venting, går kraftig ned.

Rapporten Effektivare varuförsörjning utarbeidet av BEAst i Sverige på­viser en årlig besparelse på 4,2 milliarder SEK hos de seks største entreprenørene i Sverige3.

Bygg21 har på grunnlag av dette og sammen med egne funn, beregnet en mulig årlig besparelse på mer enn 3 milliarder NOK hvert år i Norge. I tillegg kommer effektivisering av oppgaver og reduserte kostnader knyt­tet til drift og vedlikehold.

Bygge- og eiendomsnæringen

Både byggherrer, boligprodusenter og byggevareprodusentene vil ha en interesse av større grad av harmonisering og mulighetene for enklere å kunne utveksle konsepter, løsninger og produkter på tvers av landene. Byggenæringens aktører kan gjennom egne erfaringer gi en pekepinn på «hvor skoen trykker mest» og gi myndighetene innspill på hvilke tiltak som har størst effekt. I tillegg til disse to hovedpartene, er det en rekke aktører som påvirker eller som blir påvirket av en harmonisering. Eksempler er boligkjøpere, interesseorganisasjoner og byggevareprodusenter.

1. Moum A, Høilund-Kaupang H, Olsson N, Bredeli M. Industrialisering av byggeprosessene – status og trender. SINTEF akademisk forlag, 2017.

2. Berg T.F Industrialisering og systematisering av boligbyggproduksjon, SINTEF Byggforsk Prosjektrapport 20, 2008.

3. Fredholm B, Rapport från BEAst: Effektivare varuförsörjning, SBUF-projekt 12709, 14. januar 2014.