Utbyggingsavtaler - byrdefordeling i ubalanse

5. Konsekvenser


Dagens praksis samsvarer dårlig med regelverket og kan hindre at steds­utviklingen ikke blir som ønsket. Effektiviteten i utbyggingsprosessene blir redusert gjennom tap av tid og unødig kostnadsøkning. Praksisen knyttet til utbyggingsavtaler kan i verste fall føre til at reguleringsplanen ikke blir realisert.

Effekt blir derved motsatt av det som opprinnelig var hensikten med utbyggingsavtalene. Advokatutvalget uttaler i den forbindelse:

Rammene for utbyggingsavtalers innhold i plan- og bygningsloven kapittel 17 ble gitt nettopp for å hindre et tiltagende problem knyttet til urimelige og ­ubalanserte utbyggingsavtaler, under tiden grensende til myndighetsmisbruk. Det samme gjelder forbudet mot sosial infrastruktur gitt i forskrift til plan- og bygningsloven, men som det kan reises spørsmål ved hensiktsmessigheten av. Det er advokatutvalgets erfaring at rammene som følger av § 17-3 – nødvendig, rimelig og forholdsmessig, – svært ofte blir overtrådt. Dette kan dels skyldes mangelfull kunnskap om lovens rammer, dels manglende respekt for de lov­pålagte begrensningene, men også en viss tolkningstvil med hensyn til de rettslige standardene nødvendig, rimelig og forholdsmessig.