Veien til en kompetansedrevet næring - kompetanse som konkurransefortrinn

3.0 Hva må vi forberede?


Bygge- og eiendomsnæringen er en av Norges største og mest verdi­skapende næringer, både i antall bedrifter og omsetning. Med et stort antall aktører innenfor ulike fag og spesialiseringer som er gjensidig avhengig av hverandre, er det også en fragmentert og kompleks næring som preges av sterk konkurranse. Det er dessuten stor forskjell på gode og dårlige aktører, særlig når det gjelder kompetanse.

Det hersker en bred enighet om at effektiviteten i næringen kan økes betraktelig. Det er stor tilslutning til Bygg21s mandat og målet om 20 % kostnadsreduksjon. Bakgrunnen er en erkjennelse av utfordringene med:

  • Utydelige mål i prosjektene
  • Undervurdering av relasjonskompetanse
  • Lav bestillerkompetanse
  • For liten oppmerksomhet på brukernes behov
  • Ufullstendig dokumentert kompetanse for utenlandske fagarbeidere
  • Usynkroniserte prosesser

Sirkler som illustrerer prosessen
Figurer over usykronisert prosess (til venstre) og en synkronisert beste-praksis prosess (til høyre)

Laveste pris - høyt hinder!

Et ensidig fokus på laveste pris hos mange byggherrer og bestillere
gjør at mange går glipp av gode løsninger, prosesser og god kompetanse som kan eliminere mange av problemene som diskuteres flittig i ulike bransjefora.

Bransjen står også overfor noen fremtidige utfordringer. I møte med stadig økende klimaendringer vil det være et økt behov for mer energi­effektive bygg og innovative løsninger. Digitalisering, økte krav til sikkerhet og sikring av bygg er andre eksempler. Dette vil kreve god og relevant kompetanse i alle ledd.

Økende informasjonsmengde krever digitale ferdigheter

Byggeprosjekter er i dag så komplekse at informasjonsmengden som skal håndteres og deles er enorm. Det er også mange involverte parter, både selskaper og personer, med til dels høy grad av spesialisering. Dette stiller store krav til kompetanse hos de sentrale aktørene for å kunne ta de rette beslutningene om hvilke prosesser, verktøy og produksjonsmetoder som er optimale i forhold til prosjektets mål. Digitale ferdigheter blir viktigere og viktigere i hele verdikjeden.

Et tiltak som trekkes frem i Bygg21s strategi for en konkurransedyktig
bygge- og eiendomsnæring for å kunne endre situasjonen, og for å kunne møte fremtiden, er å sikre seriøsitet og kompetanse i alle ledd. Andre aktører støtter dette, f.eks. PROBY-rapporten som anbefaler at både rådgivere/arkitekter og byggherrer bør gjennomføre kompetanseheving innen prosjektledelse og prosjektstyring. Den legger også vekt på at fokus på metodikk, strategier og beslutningsstyring vil kunne gi forbedring i prosjektene.

Metierundersøkelsen 2016(ca. 500 besvarelser fra ca. 200 virksomheter) konkluderte med at topp 3 suksessfaktorer for å lykkes med pro­sjekter fra et virksomhetsperspektiv, var:

  • Kompetent og motivert prosjektteam
  • God prosjekteierstyring
  • Riktig prosjektleder

Felles for alle tre er at de er knyttet mot kompetanse.

Toppledelsens manglende fokus

Et av de viktige funnene fra Oscar-prosjektet er at manglende fokus fra toppledelsen eller prosjekteier, gir risiko for at planlagte gevinster ikke realiseres. En spørreundersøkelse utført i 2015 i forbindelse med Oscar-prosjektet viser at mangel på hensiktsmessig og tydelig prosjektbestilling (mandat) i tidligfasene blir ansett som det største hinderet for å skape verdi for eieren og brukerne av et bygg. Tydelige mål og krav betinger at prosjekteier erkjenner sitt eierskap og lederskap, herunder sitt ansvar for verdiene som skal skapes. Manglende forankring eller involvering av ledelsen underveis skaper rom for å utvikle et prosjekt på vei bort fra det som var vesentlige forutsetninger for suksess.

Også på internasjonalt nivå pekes det på manglende kompetanse hos prosjekteiere. I en rapport utarbeidet av det engelske Office of Govern­ment Commerce (OGC) vedrørende de mest vanlige årsakene til at offentlige byggeprosjekter i England ikke lykkes, vises det til at fire av ni sentrale faktorer peker tilbake til manglende prosjekteierkompetanse. De viktigste grunnene til at prosjektene ikke lyktes, var manglende kobling mellom prosjektene og virksomhetens strategiske prioriteringer, samt tydelig og omforente mål for hva som kjennetegnet suksess.

Bransjen har videre et behov for både å sørge for riktig kompetanse i alle ledd av et prosjekt, samt mer kompetanse på å være en god kunde og bestiller.

For å forstå prosjektet og prosjektets beste, må prosjektkompetansen være god gjennom hele prosjektorganisasjonen, fra prosjekteier til ut­førende. Ansvaret for at dette ivaretas i et prosjekt ligger hos prosjekteier.

Kompentente håndverkere blir viktigere og viktigere

Når det gjelder håndverkere, er det et betydelig antall utenlandske fagarbeidere i bransjen man ikke kjenner kompetansen til, på grunn av manglende og/eller uetterrettelig dokumentasjon. Dette kan føre til ytterligere fremvekst av useriøse aktører, dårligere kvalitet i prosjektene og redusert rekruttering til bransjen.

Selv om vi de siste årene har sett en liten økning på søk til yrkesfag på videregående skoler, så er andelen for liten til å dekke det fremtidige behovet. Frafallet er fortsatt for stort og andelen som fullfører på normert tid er fortsatt relativt lav. Om aktivitetsnivået i bransjen holder seg på dagens nivå eller skulle øke noe, vil gapet mellom kjent og ukjent kompetanse bli større.

Det er positivt at det nå satses på yrkesfag. Om det skulle bli en varig trend med økt rekruttering av norske fagarbeidere til næringen, er det likevel urealistisk at dette vil dekke næringens fremtidige behov for faglært arbeidskraft. Heller ikke «faglig oppgradering» gjennom modul­basert videreutdanning av norske og utenlandske håndverkere med dokumentert grunnkompetanse, vil kunne dekke hele behovet.

Oppdrag: Godkjenning av utenlandske fagarbeidere

Kunnskapsdepartementet ga i sitt oppdragsbrev 10-14 til Utdannings­direktoratet; oppdrag om å utrede og anbefale en ordning for godkjenning av utenlandsk fagutdanning og vurdering av kostnader ved ordningen.

Som svar på dette sier Utdanningsdirektoratet bl.a. følgende:

«Formålet med en godkjenningsordning er at utenlandske fagarbeidere skal få godkjent sin utdanning for å få bedre jobbmuligheter i Norge. Videre er målet med en godkjenningsordning for fag- og yrkesopplæring at søkere blir behandlet mest mulig likt i hele landet, at ordningen gir mulighet for å tolke dokumentasjon fra andre land likt og at en slik ordning vil ha legitimitet hos partene i arbeidslivet (LO og NHO) og nær­ingene de representerer. Anbefalingen er at det opprettes en nasjonal instans for godkjenning av utenlandsk fagutdanning og at denne legges til Utdanningsdirektoratet eller til NOKUT».

Når det gjelder omfang, sier estimerte tall fra Byggenæringens Landsforening (BNL) i 2015 at ca 25 % av 210.000 bygningsarbeidere i utførende sektor er av utenlandsk opprinnelse. Blant utførende viser andelen med HMS-kort at ca. 30 % er av utenlandsk opprinnelse. Dette gjør byggebransjen til en av de største brukerne av utenlandsk arbeidskraft i Norge. Tallet er stigende. Anslaget på antall søknader lå i 2015 på mellom 2500 og 5000 søknader per år.