Bygg- og eiendomssektorens betydning for klimagassutslipp

Byggsektoren kan redusere utslipp i avfallssektoren gjennom avfallsreduksjon og økt materialgjenvinning


Beregninger gjort i forbindelse med bygging av Storebrands hovedkontor på Lysaker, viste at dette gjelder selv om det nye bygget får en høyere energistandard. (Klimagass-beregning av Lysaker Park 2009, Hambra)

Utslipp fra avfallssektoren utgjør omtrent 4,1 prosent av norske klimagassutslipp (2,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter)16. Utslippene fra avfallsdeponier utgjorde i 2015 omtrent halvparten, og utslipp fra avfallsforbrenning nesten like mye. Bygg- og anleggs¬virksomhet bidrar til 21 prosent av avfallsmengdene17.

Forbudet mot deponering av biologisk ned¬brytbart avfall gjør at klimagassutslippene i avfallssektoren gradvis reduseres. Avfallsmengdene fra bygging, rivning og rehabilitering av bygg gikk ned med 1,5 prosent fra 2014 til 2015. Dette skjedde samtidig som omsetningen i næringen økte. Det er ønskelig at denne tendensen fortsetter.

Bygg- og anleggsnæringen har siden årtusenskiftet arbeidet sammen med avfallsbransjen for å få til økt gjenvinning av byggavfall og forsvarlig håndtering av farlig avfall. Gjennom arbeidet i Nasjonal Handlingsplan for BA-avfall (NHP-nettverket) gikk næringen fra å deponere over 80 prosent til 11 prosent i løpet av en tiårsperiode. Siste statistikk viser totalt 79 prosent gjenvinning, henholdsvis 30 prosent energigjenvinning og 49 prosent materialgjenvinning i 201518. Handlingsplan nr. 4 forelå høsten 2017. Denne inkluderer en rekke tiltak for å redusere avfallsmengdene.

Tiltak for å redusere utslippene

For å redusere utslipp fra avfallssektoren må det innføres tiltak både for å redusere avfall, tiltak for å materialgjenvinne framfor å forbrenne og karbonfangst på avfallsanleggene. Bygge- og anleggsavfall fordeler seg omtrent likt på aktiviteter på nybygg, rehabilitering og rivning. Byggherrer og entreprenører kan sette mål om å redusere avfallsmengder ved nybygging.

De fleste byggene er allerede bygget. Hvis man medtar utslipp knyttet til produksjon og transport av nye materialer vil man se at rehabilitering normalt gir mindre utslipp enn rivning og nybygging. Rehabilitering framfor rivning og nybygg gir mindre produksjon og transport av nye materialer og mindre avfall som skal transporteres og behandles. Byggevareprodusenter kan også gjennomføre en rekke tiltak for økt materialgjenvinning og avfallsreduksjon.

Entreprenøren JM har satt i gang et aktivt arbeid for å redusere avfallet og har satt seg et konkret mål om å halvere byggavfallet innen 2021. De har pekt ut 170 tiltak. Hovedpunktene omfatter bedre planlegging, å få på plass returordninger og ikke minst tenke annerledes og bryte med etablerte mønstre. Planen er at byggavfallet skal reduseres fra dagens snitt på 29 kg avfall per kvadratmeter bruttoareal BTA til 15 kg avfall per kvadratmeter bruttoareal BTA.

På verdensbasis utgjør restbetong en avfallsmengde på 50 millioner kubikkmeter årlig. Med hjelp fra Innovasjon Norge skal byggevareprodusenten Mapei gjennomføre et treårig miljøprosjekt der målet er å redusere avfallsmengden og resirkulere råstoffer. De skal resirkulere betongrester som vanligvis deponeres som avfall, slik at dette kan brukes som høyverdig tilslag. De skal resirkulere vann fra betongproduksjon. Og de skal bruke en patentert teknologi slik at de kan bruke forurenset masse fra rivning som fyllmateriale. http://www.bygg.no/article/1329281

Næringen bruker verktøy som måler både direkte og indirekte utslipp

Byggsektoren har gjennom sin rolle som bestiller stor betydning for utslipp fra mange sektorer. Som vist til tidligere, forekommer det oftere at aktører i byggsektoren selv lager klimagassregnskap for både direkte og indirekte utslipp i tråd med standarder for livsløpsberegninger. Disse regnskapene brukes blant annet til å utforme egne klimamål og som kriterier i bransjens egne programmer som FutureBuilt, Zero Emission Buildings (ZEB), Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities (ZEN) og sertifiseringsordninger som BREEAM-NOR.

BREEAM-NOR er det mest utbredte miljøklassifiseringsverktøyet i Norge. Det er basert på verdens mest utbredte verktøy BREEAM International (eid av British Research Establishment), men tilpasset norske standarder på lisens fra BRE. Siden 2013 har 70 prosent av de nye kontorbyggene i Oslo oppnådd eller var i ferd med å oppnå en BREEAM-sertifisering19, og p.t. klassifiseres nær 100 prosent av alle nye kontorbygg i Oslo etter BREEAM-NOR. Verktøyet er også utbredt i byer over hele landet.

Leietakere, meglere, investorer og banker har begynt å etterspørre tredjepartssertifisert dokumentasjon på byggets miljøegenskaper. I Norge er BREEAM-NOR den klart vanligste tredjepartsdokumentasjonen som etterspørres og benyttes. BREEAM-NOR dekker et bredt spekter av bærekraftskvaliteter (9 ulike tema), deriblant både direkte og indirekte utslipp av klimagasser. BREEAM-NOR er poengbasert og gir poeng for en rekke dokumenterte tiltak.

Under temaet Materialer gis det blant annet poeng for valg av materialer som kan dokumentere lave klimagassutslipp under sin produksjon. Her brukes oftest Statsbyggs klimagassregnskap20 som verktøy for å beregne dette (finske Bionova overtok eierskapet f.o.m 01.01.2018).

Under temaet Ledelse gis det blant annet poeng for å loggføre energibruk på byggeplass og transport til og fra byggeplassen slik at entreprenør kan innføre tiltak for klimagassutslipp.

Under temaet Transport gis det poeng for tiltak som legger til rette for mindre bruk av fossil transport til det ferdige bygget.

Under temaet Energi gis det blant annet poeng for tiltak for energieffektivisering og for valg av energikilder med lave klimagassutslipp. Her legges europeisk miks til grunn for beregning av klimagassutslipp fra produksjon av elektrisitet.

Under temaet Avfall gis det blant annet poeng for avfallsreduksjon på byggeplass og høy sorteringsgrad for å bidra til økt materialgjenvinning.

Myndighetene kan akselerere klimakutt gjennom å gi insentiver til både direkte og indirekte klimakutt

Byggeiere viser at de selv tar et stort ansvar for å redusere og dokumentere både direkte og indirekte utslipp. Det gjør de blant annet ved å BREEAM-sertifisere byggene sine, delta som prosjekter i FutureBuilt og ZEB/ZEN, og gjennom å forplikte seg til å gjennomføre «Eiendomsektorens anbefalte 10 strakstiltak for byggeiere» (7).

Myndighetene kan akselerere denne utviklingen gjennom å anerkjenne næringens tilnærming og verktøy, og gjennom å tilrettelegge for byggeiere som tar ansvar. De bør også selv stille og følge opp ambisiøse miljøkrav i egne anskaffelser. Som kjøper av 30-40 prosent av næringens produkter og tjenester er dette av stor betydning for miljøvennlig utvikling av BAE-næringen.

Bygg21 har foreslått konkrete incentivordninger i arbeidsgruppen Kvalitet og bærekraft (13). I tillegg til en rekke markedsincentiver som næringen selv kan initiere, anbefaler vi både regulatoriske og økonomiske incentiver fra myndighetene som vi tror vil stimulere markedet i riktig retning. De bør da bygge på næringens etablerte verktøy.

De ulike departementene sitter på ulike virkemidler overfor bygg- og eiendomssektoren. Kommunal- og moderniseringsdepartementet styrer viktige regulatoriske virkemiddel (Plan- og bygningsloven og Teknisk Forskrift). Olje- og energidepartementet styrer Enova som økonomisk virkemiddel. Og Finansdepartementet styrer andre økonomiske virkemidler som skatte- og momsincentiver. Koordinering og måling av effekt av de ulike virkemidlene vil kreve et samarbeid mellom departementene.

16. SSB, 2015.

17. SSB, 2014.

18. SSB, 2017.

19. Kilde: NGBC

20. Se www.klimagassregnskap.no